Stiftelsen Kulturhuset USF driver kunst- og kulturarenaen USF på Verftet
i Bergen. Anlegget er 12000 m2 stort og inneholder arealer for produksjon og formidling av kunst og kultur. Av dette arealet har Stiftelsen driftsansvar for ca. 4000 m2, som i hovedsak omfatter de publikumsrettede områdene.
Stiftelsens administrasjon har 4,8 årsverk i faste stillinger. I tillegg kommer timebasert hjelp til arrangementsavvikling, dette utgjør
ca. 1,5 stilling.
Stiftelsen har et styre med 7 medlemmer og 2 varamedlemmer, og et representantskap som er sammensatt av brukere fra USF, politikere og det offentlige. Budsjettet for 2008 var på 6,9 millioner kroner.

Stiftelsen Kulturhuset USF mottar støtte fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune.

Årsmeldinger kan hentes her.

AIR BERGEN
Den internasjonale gjestekunstnerordningen AiR Bergen (artist in residence) er et samarbeids-
prosjekt med Bergen kommune. Siden 1999 har omlag 120 kunstnere hatt lange arbeidsopphold i Bergen, med bopel og arbeidsrom på USF Verftet. Hit kommer kunstnere fra alle verdensdeler med ulik kunstnerisk bakgrunn og uttrykk. Vi tar imot søknader fra billedkunstnere, kunsthåndverkere, fotografer, forfattere, regissører, komponister, dansere, lys- og lydkunstnere, teater- og performancekunstnere m.fl. Visuelle kunstnere fra hele verden, med unntak av Norden, kan søke. Forfattere, komponister og regissører fra Norden, med unntak av Norge, kan søke.
Bakgrunnen for AiR Bergen er å kanalisere internasjonale impulser til kunstmiljøet i Bergen og samtidig knytte kontakter med kunstmiljøer utenlands. De gjestende kunstnerne oppretter som oftest gode sosiale og faglige kontakter i Bergen, og de fleste fagmiljøer her bidrar; Kunsthøyskolen, BEK, Prøverommet (BIT), Galleri 3.14, kunstnerkollektiver osv. Mange knytter sterke faglige og sosiale bånd og returnerer flere ganger for ulike kunstprosjekter. Kunstnere herfra blir også invitert ut i verden for å delta i samarbeid.
Se AiR Bergens egen nettside her.

AIR WEST NORWAY
Internettportalen airwestnorway.no presenterer en oversikt over gjestekunstnerordninger på Vestlandet. Vi har utarbeidet portalen og administrerer innholdet. De ulike stedene som tilbyr opphold til kunstnere gir informasjon til oss, som vi distribuerer videre ut til verden gjennon portalen. Air West norway er et samarbeid med Bergen kommune.
Se airwestnorway.com her.

BERGEN-BERLIN
Bergen kommune har etablert en kunstnerleilighet i Berlin til bruk for kunstnere som har sitt virke i Bergen. Intensjonen med den kommunale kunstnerleiligheten er å gi kunstnere mulighet til å videreutvikle sin kompetanse i en stimulerende internasjonal sammenheng og å knytte seg opp til
fagmiljøer og nettverk med utgangspunkt i Berlin. Vi administrerer ordningen, tar imot søknader osv.
Ordningen er svært populær og siden etableringen i 2007 har elleve kunstnere fra Bergen hatt arbeidsopphold i Berlin.
Se Bergen-Berlin.no her.

BERGEN-BROOKLYN
I samarbeid med Bergen kommune har USF Verftet opprettet en prøveordning med to gjestekunstnerplasser årlig i Brooklyn, New York. Kunstnerne skal ha bosted og arbeidssted i kunstnerstudioene Point B i Williamsburg.
Det er ingen egen nettside for denne ordningen ennå. Mer infomasjon fåes ved å kontakte Line Nord, tlf. 55 30 74 13.

BERGEN DESIGNINKUBATOR - en ressurs for design
Prosjektet er utviklet av Bergen Kommune, Kunsthøgskolen i Bergen og USF som samarbeider for å synliggjøre designkompetansen og styrke nyutdannede studenters mulighet til å etablere en næring og komme i kontakt med næringslivet i kommunen. Målene er at flere nyutdannete innen kulturbasert næring velger Bergen som base for sin virksomhet, og at flere av dem som velger å etablere seg innen dette feltet, lykkes med å skape en livskraftig virksomhet.

Designinkubatoren vil tilby inntil fem kandidater en arbeidsplass med infrastruktur, faglig oppfølging og kontakt til de kompetanser som er relevant for den enkelte. For en periode foreslått til to år kan kandidatene ha arbeidsplass i disse lokalene, til en sterkt redusert leie som dekker husleie, strøm, bredbånd, møbler og innredning.

Inkludert i prosjektet er et rammeverk av veiledning og kontakt med kompetanse en nyetablert vanligvis ikke så lett får tilgang til. Ved hjelp av de nærliggende designvirksomhetene på USF får deltakerne drahjelp til et stort, internasjonalt nettverk med kunnskap og visningsmuligheter. På USF Verftet finnes også et rikt miljø for film og andre kulturrelaterte næringer.

Inkubatoren er nydelig beliggende i "tårnet" til den gamle sardinfabrikken på Nordnes - nå kulturhuset USF Verftet. Inkubatørene er i godt selskap. På USF Verftet har de tilgang til store mengder kreativt stimuli. Flere designere er etablert her fra før, bl.a. de unge suksessdesignerne Tveit & Tornøe. Andre designere på USF er Steinar Hindenes, Jonas Bostrøm, Eva Tuft, Oslo Design Agency, Anne Lise Tollefsen, for å nevne noen. I tillegg kommer kunstnere innen alle sjangere, fra billedkunst til film og musikk.
Inkubatoren ble offisielt åpnet den 28. august 2007.
Se Bergen Designinkubators nettside her.

AiR FYR
Med støtte fra Bergen kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune har vi gjort et forprosjekt på mulighetene for å bruke de game fyrstasjonene på Vestlandet som temporære arbeidssted for kunstnere. Prosjektet søkes videreført i fremtiden.


TIDLIGERE PROSJEKTER:

Det faglige miljøet på USF er bredt og omfatter:

• Musikk - profesjonelle musikere, komponister, øvingslokaler, studiodrift, festivaler, opplæring, management og organisasjoner for regional og internasjonal formidling.
• Dans - undervisning og kompetanseutvikling
• Teater - hovedvekt på formidling
• Film - undervisning, rekruttering, kino, organisasjoner, festivaler og alle fagfelt innen profesjonell produksjon av film, reklamefilm, musikkfilm, kortfilm, animasjon, organisasjoner for regional utvikling og formidling m.m.
• Kunst - profesjonelle utøvere og formidlere innen alle kunstsjangere
• Design - profesjonelle virksomheter innen møbeldesign, webdesign, lysdesign, grafisk design og interiørdesign
• Litteratur - profesjonelle forfattere og undervisning på høgskolenivå
• Internasjonalisering - atelierer og leiligheter for gjestende internasjonale kunstnere.
  
  Alle virksomhetene på USF Verftet er frittstående, og er ikke formalisert i samarbeid knyttet til lokaliseringen på USF. Allikevel er det ikke uvanlig at ulike virksomheter innen samme, eller ulike, fagfelt finner samarbeidsprosjekter.
  
  Se oversikt over alle virksomheter på USF her.
  
  
  
  

Fra trebåter til kulturhus
USF holder til på adressen Georgernes Verft. Som navnet antyder var skipsbygging den første næringsvirksomheten på området. Året var 1784, Georg Brunchorst og Georg Vedeler startet sin virksomhet med trebåter. Produksjonen holdt på til siste halvdel av 1800-tallet, da jernskipene for alvor begynte å ta over. Verftet var kjent for å ha levert noen av verdens
raskeste seilskip.

Etter at verftet var avviklet, satset eierne på trikotasje, en næringsgren som var i sterk vekst. Det ble reist en bygning på 3.000 kvm. Denne bygningen står fortsatt nesten uforandret og utgjør i dag ca. en tredjedel av kulturhuset.
Trikotasjeindustrien ble en suksess, og måtte flytte til større lokaler på Hop. Dette var på begynnelsen av 1900-tallet og på denne tiden var det en "sardinboom" i Norge. Derfor ble det satset på hermetikk og sardinproduksjon. United Sardine Factories Ltd. ble opprettet i 1910. Produksjonen fikk en voldsom vekst, faktisk så stor at fabrikkområdet måtte utvides til 15.000 kvm. Med unntak av to større sjøboder som nå er revet, står anlegget i dag omtrent slik det gjorde ved ombyggingen i 1914-15.

I 1983 ble sardinfabrikken avviklet, som en konsekvens av omfattende strukturendringer i norsk og internasjonalt næringsliv. Høyteknologi erstattet de gamle arbeidsintensive fabrikkene, og fabrikker og industri ble lagt ned eller relokalisert. 

Kulturhuset USF ble til nærmest ved en tilfeldighet. I 1981 gikk den unge studenten Per Harald Nilsson rundt i Bergen og lette etter et sted han kunne lage ferdig diplomoppgaven sin. Verkstedslokalene for keramikerne på Kunsthåndverkskolen var ikke særlig godt egnet, han måtte finne lokaler som tålte søle, varme og ild. På den tiden var områdene fra Nøstet og ut til Verftet preget av forfall og forlatte industrilokaler, det var ikke engang ordentlig vei ut til USF siden det meste av transporten dit hadde gått sjøveien.

Store deler av den gamle sardinfabrikken USF sto også tom, og det var her Nilsson fikk bruke et gammelt fyrrom til å lage keramikk og porselenskunst i. Etterhvert glødet telefonen i verkstedet hans mer enn keramikkovnene, mange kunstnere ringte og spurte om mulighetene for å få leie verksted på USF.

På bakgrunn av den store interessen så huseieren John Sætre og Norwegian Preserving Co. muligheten for å gjøre bruk av den tomme fabrikken igjen. Han engasjerte Nilsson som konsulent og startet tilretteleggingen av deler av bygget til kunstnerateliérer. Utviklingen grodde frem nedenifra, gode krefter ble forent og dannet "Kulturhusprosjektet". I tillegg til arbeidslokaler for kunstnerne var det et sterkt ønske om å danne et ordentlig kulturhus, med scener og kafé, og kontorer for mange slags kulturarbeidere og organisasjoner. Dette var noe som ikke fantes i Bergen, knapt nok i Norge. Men noen hadde vært i utlandet og hadde sett hvordan kunstnere kunne forvandle gamle industribygg til blomstrende kulturhus.

En rekke frivillige arrangerte en stor kulturmønstring i de ganske upolerte og slitte USF-lokalene i 1984. Det var ingen som klarte å telle nøyaktig hvor mange mennesker som kom, men en anslo ca. 4000. Interessen var overraskende stor, og støtteerklæringene for kulturhuset kom fra mange kanter, ikke bare fra kunstnerne selv. Sakte men sikkert ble det også rom for mange kulturorganisasjoner. Skrivekunstakademiet, Hordaland Musikkråd og Bergen Jazzforum var noen av de første som flyttet inn med kontorarbeidsplasser. Mulighetene for et faglig kollegium på en uformell basis gjorde at flere aktører innen kunst- og kulturbransjen ønsket  å tilhøre USF-miljøet. Her var det rikelig tilgang på informasjon, kunnskap, ressurspersoner, teknologi og et sosialt miljø.

Neste steg var å etablere publikumslokalene på USF; galleriet, scenene, kinoen og kaféen. For å lette arbeidet med å finansiere planer, forprosjekt og selve ombyggingen ble "Kulturhusprosjektet" formalisert som en stiftelse i 1990. Stiftelsen Kulturhuset USF fikk etter mange års medgang og motgang endelig gjennomslag hos økonomiske bidragsytere både lokalt og nasjonalt. I 1993, nærmere bestemt 5. februar, åpnet dørene til Bergens og Norges største og mest mangfoldige kultursenter - et sted som i ettertidens økonomiske terminologi skulle bli beskrevet som "kreativ samlokalisering", "kreativ klynge", "kulturklynge" m.m.
USF Verftet ble et eksempel til etterfølgelse, mange kommuner og interessegrupper har vært på besøk for å se og lære, og etter mønster fra USF har det blitt etablert lignende steder i Norge og i utlandet.

USF er nå landets største, eldste og mest mangfoldige kulturhus og kulturelle næringsklynge. Uformelle undersøkelser antyder en årlig omsetning på over kr. 100 000 000 samlet for alle virksomhetene i bygningen. Den videre verdiskapningen og samfunnsmessige betydningen er ikke kartlagt, men vi vet at synergieffektene som springer ut fra virksomhetene på USF og til områder som byutvikling, regional utvikling, samfunnsøkonomi og annen næringsvirksomhet er store.